Oppslagsverket.

Hun hadde samme forhold til meg som hun hadde til bøkene i skolesekken sin. Jeg var der som et oppslagsverk på ting hun ikke hadde fått med seg på skolen, fordi det var mye mer interessant hvordan tolv år eldre menn fikk ereksjon av å se henne danse på utesteder jeg ikke hadde adgang. Jeg reagerte også på den minste bevegelse av hennes fløyte. Jeg husker ikke hvordan jeg resonerte rundt min oppførsel på den tiden. Jeg kan ikke huske hvordan jeg tenkte i det hele tatt. Jeg husker derimot hvor usannsynlig vakker hun var og hvor lett hun kunne få meg til å le. Jeg husker at jeg drakk meg full noen år senere og fortalte henne hva jeg tenkte. Jeg husker urettferdigheten av det hele. Jeg husker at hun sa det ikke kom til å være noen forandring i hvordan hun forholdt seg til meg. Og jeg husker veldig godt hvordan vi ikke har snakket siden det.